Da 42 km plutselig ble til 100 km!
Den 20. april deltok jeg i verdens største padlemaraton: Vohandu maraton i Sør-Estland
I januar i år mottok jeg en invitasjon fra min sponsor, det estiske selskapet Zegul Kayaks, til å delta i det berømte Vohandu-maratonet i Estland. Jeg svarte ja uten å nøle, men det skulle vise seg at dette ikke var et tradisjonelt maraton på 42 kilometer, men i stedet et padleløp på 100 kilometer! Med en blanding av spenning og skrekk satte vi kursen mot Estland. Dagen før maratonen inviterte Zegul Kayaks oss til deres fabrikk like utenfor Tallinn for å velge de kajakkene vi ønsket å bruke i konkurransen. Dermed satt vi klare i våre splitter nye Zegul havkajakker og var ivrige etter å ta fatt på verdens største padlemaraton.
1178 padlefarkoster stilte til start! Ikke alle fullfører. Foto: Sven Zacek/Vohandu maraton library.
En hektisk start ved Voru strand
Det var en travel, altfortidlig morgen lørdag 20. april, og jeg var på plass ved Voru strand der Vohandu maraton starter. Det var 3 minusgrader i luften og jeg var usikker på om jeg burde gå for tørrdrakt eller tørrjakke og neoprenbukse. Med nesten 2800 padlere og hele 1178 farkoster som forberedte seg for start, var det kaotisk aktivitet rundt oss. Speakeren snakket kontinuerlig på estisk, et språk jeg ikke forsto, men jeg skjønte at det var kun minutter til startskuddet gikk. Jeg satt klar i min splitter nye glassfiber havkajakk og ventet spent hvordan det ville gå nedover elven i timesvis! Foran oss ventet 35 kilometer med flatt vann, 25 kilometer med elvestryk, og til slutt 30 kilometer med en smal, til dels svingete elv, og til sist 10 kilometer sjarmøretappe inn til mål på en innsjø, del halve hører til Esland og halve til Russland. Jeg har aldri padlet så langt, så hvordan skulle jeg fordele kreftene?
Hvordan spre 1274 padlefarkoster?
Starten ble heftig for det var mer eller mindre ukontrollerte padlinger tett i tett! Kanoer sjenet frem og tilbake, kajakker dunket sammen og folk traff nabokajakkene med padleåren. For å få spredd padlefeltet, så starter Vohandu maraton med en 5 kilometers runde på Tamula-innsjøen. Her så jeg alle slags padlefarkoster - kanoer, doble kajakker, havkajakker, og racerkajakker. Etter de første kilometerne på selve elven ble vi stoppet av et veltet tre, noe som førte til full kork i elven, der jeg på et tidspunkt endte opp med å bli dyttet rundt til jeg lå med baken i padleretningen! Å få snudd kajakken tilbake igjen føltes som ekstremsport da nye kajakker kontinuerlig kom susende!
Her ser du den enorme 5-kilometer lange firkanten vi startet med på Lake Tamula, slik at feltet ble spredd før vi startet på elven ut av innsjøen! Flott skue! Foto: Sven Zacek/Vohandu maraton library.
Nedover i strykene!
Da jeg nådde de første elvestrykene, var det på med padlehjelmen og prøve å huske hva vi på Team Zegul hadde fått anbefalt nedover i de ulike strykene. Holde til høyre ved en rød mølle. Padle midt i når man kom til et stort brunt trehus på venstre hånd osv.
Elvestryk i havkajakk var så gøy! Frådende hvitt skum, steiner som lå rett under overflaten, som man måtte unngå å treffe. Spennende! Mange deltakere veltet i løpet av de 25 kilometerne med stryk, men det gikk helt greit for oss som er vant til bølgene i fra Nordsjøen.
Nedover strykene ble man spylt! Foto: Sven Zacek/Vohandu maraton library.
Videre til det svingete terrenget
Etter strykene ventet de siste 40 kilometerne og i rundt 20 av disse så bukter elven seg i 90 graders svinger. Fremdriften føltes treg, men heldigvis var jeg motivert og fikk følge av noen erfarne estiske padlere. Jeg ble også oppmuntret av å se en bever som svømte ved siden av meg! Skal ikke mye til altså!
Etter strykene ble var det mange kilometer med idyllisk, svingete elv der man fikk lite hjelp av strømmen i elven. Foto: Sven Zacek/Vohandu maraton library.
Målgang!
De siste 10 kilometerne mot mål i Voopsu gikk med stort smil om munnen i flott driv. Jeg var faktisk overrasket over hvor lett det var å padle på autopilot etter å ha padlet 90 kilometer. Da jeg krysset målstreken etter 11 timer og 57 minutter, klappet publikummet i vei og ropte ting til meg. På estisk. Ikke det store utbyttet for meg de samtalene der, bortsett fra at jeg hørte de sa navnet mitt og «Norra», som betyr Norge. Da var det en blant publikum som ropte bort til meg «-Second place!». Jeg hadde padlet inn til andreplassen i kvinneklassen! Det kom overraskende på da jeg ikke har noen som fortalte meg hvordan jeg lå an underveis. Så artig å få pallplass, det hadde jeg aldri tenkt på en gang!
Vohandu maraton ble et eventyr, en opplevelse av de sjeldne!
Tusen takk til min kajakksponsor Zegul!
Og om du ble fristet til dette, så ta kontakt. Kanskje stiller vi sammen til neste år?! Da er det 20-års jubileum for maratonen. Jeg håper det ikke vi får tre minusgrader ved starten neste år også!
2. plass i K1WOM, enkeltkajakk kvinner. Løpets største overraskelse, kanskje bortsett fra at de serverte sylteagurk som snacks nedover i traseen! Foto: Bente Ekerhovd.
Dagen vi kom hjem til Bergen ble vi intervjuet i NRK Radio, og det intervjuet ble klippet til et innslag som ble sendt på NRKs “Norge i dag”. LIvet har mange facetter gitt :)